Ennaegrammet

Dette er en oversettelse av en artikkel av Lennart Jareteg i svenske Dagen 17.02.2022:
https://www.dagen.se/debatt/2022/02/17/har-helig-ande-blivit-sa-ringrostig-att-vi-behover-enneagram-i-stallet/?fbclid=IwAR2B7b0FCudEMymhpvmZZq6Pw-uiBB9Yepgt2qQctDgbk0NU-pf9MpzU7gs

Er den Hellige Ånd blitt så ute av trening at vi trenger enneagrammet i stedet?

Etter å ha lest artikkelen av Zandra Erikshed 05.02. vil jeg dele noen refleksjoner. Mange kristne havner i dag i et villniss av metoder og læresystemer. Men ser vi etter hva Bibelen underviser, er den kristne troen tenkt å være bemerkelsesverdig enkel. I dette finnes det i seg selv et særegent hinder: selve enkelheten!

Vi foretrekker ofte finesser og dikkedarer. Vi vil plassere troen i tabeller og diagrammer. Vi pakker den inn i systemer og ritualer. Ofte definerer vi troen ut fra erfaringer, og da putter vi inn metoder og verktøy utelukkende fordi "de fungerer". Så dras vi mot det innviklede i stedet for å ta imot det enkle barnekåret Gud vil gi oss. Dette barnekåret defineres ikke på bakgrunn av menneskets erfaring eller kunnskap. Det er en tynn is å begi seg ut på. Det er Bibelen som definerer hva sann kristen tro er.

Å være barn er enkelt. Barn trenger ikke metoder og verktøy for å være barn. Barn behøver ikke å gå på kurs for å lære å snakke med foreldrene sine. De behøver ikke å lære hvordan man ber om hjelp. Barn er bare barn! På tilsvarende vis er det tenkt at vi skal leve overfor Gud. Vi har dessuten fått en "barnevakt" i Hjelperen, den hellige Ånd. Det er i overgivelsen til denne enkle troen at vårt forhold til vår Herre blir avslappet. Det er der vi finner troens hvile. Det er i dette barnekåret vi finner fred.

Mye i kristenheten går altså i motsatt retning, som om vi tror at Hjelperen er blitt så ute av trening at Han trenger vår hjelp. Så da støtter vi opp med metoder og verktøy.

Nå har enneagrammet blitt det siste redskapet i denne verktøykassen. Men dette går også på tvers av barnekåret. Det går i tillegg  imot Bibelens budskap om at det er i svakhet vi er sterke, og at vårt jeg må korsfestes for at Jesus skal bli stor. Kristen tro handler ikke om personlig utvikling, men om jeg'ets avvikling. Med verktøy som enneagrammet risikerer man derfor å havne utenfor det som er noe av det mest dyrebare i den kristne troen. Dette er den viktigste årsaken til at man bør være kritisk til enneagrammets inntog i kristenheten.

Vi bør også undersøke enneagrammets bakgrunn. Da vil vi se at det hører mer hjemme i nyåndeligheten. Enneagrammet som klassifiseringsmetode ble satt sammen av bolivianeren Oscar Ichazo, grunnleggeren av Arica School. Hensikten med denne skolen er "å åpne vegen til å oppnå den høyeste form for opplysning og enhet med det guddommelige til gagn for hele menneskeheten". Skolens mantra er "toham kum rah", "noe som representerer det guddommelige i enhver av oss"

En esoterisk lærer, Georgij Gurdziijev, sies å ha vært den som gjorde både begrepet enneagram og selve symbolet for dette allment kjent. Ichazo var en av Gurdzjijevs studenter.

Fra denne mystikeren hentet Ichazo mange idéer. I en artikkel i National Catholic Reporter står det at Ichazo har hevdet at han har fått undervisning om enneagrammet av erkeengelen Metratron (gjenfinnes ikke i Bibelen) samtidig som han var høy på narkotiske stoffer. En gang i løpet av 1960-tallet satte Ichazo deretter inn de ni personlighetstypene i enneagrammet. Da ble også det symbolet som vi ser i dag utformet.

På 1970-tallet studerte psykiateren Claudi Naranjo hos Ichazo i Chile. Naranjo er kjent for å være en pionér innenfor integrasjon mellom psykoterapi og åndelige tradisjoner. Da han senere studerte felles mønstre mellom enneagrammet og andre psykologiske teorier, kunne han videreutvikle metoden. I en video på Youtube hører man Naranjo fortelle hvordan han fikk informasjon om de ni personlighetstypene via automatskrift, en okkult metode for å motta budskap fra åndeverdenen.

Helen Palmer og Don Richard Riso har deretter stått for videreutviklingen. Palmer utviklet hvordan intuisjonen ser ut hos de ulike personlighetstypene, mens Riso utviklet systemet for åndelig utvikling. Palmer og Riso anses i dag for å være enneagrammets frontfigurer.

Enneagrammets metode har blitt kritisert for å være pseudovitenskap. Slik vitenskap er vanskelig å validere, og er uten påvist pålitelighet eller gyldighet. Enneagrammet har også blitt kritisert av Vatikanet etter å ha blitt brukt av fremtredende katolikker; blant annet av jesuitter og troende innenfor andre katolske ordener.

I dag hører man sjeldent prekener om den kristne troens viktigste mål: Det evige livet. Den kristnes velbefinnende her og nå er stadig oftere et hovedtema. Derfor er det heller ikke så rart at disse alvorsordet fra Jesus siteres stadig sjeldnere;
"Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike" (Matt. 18;3). Hvilken forskjell det kunne ha blitt i Sverige om vi kristne hadde tatt til oss og levd etter dette!