Nærværsteologi

Har du lagt merke til hvor stort fokus mange forkynnere og bønneledere legger på begrepet «nærværet»?
Dette ligger også innbakt som en stor del av dagens lovsangskultur.

Jeg har vært på bønnemøter hvor forsamlingen i perioder fikk beskjed om å være helt stille. Vi skulle sitte og "kjenne etter" (lytte) om vi merket «nærværet». Det ble framstilt som om dette kunne sammenlignes med «skyen» eller «ildstøtten» som gikk foran Moses og Israels-folket i ørkenen. Dersom vi ikke var stille, og lyttet etter «nærværet», kunne vi angivelig risikere å gå glipp av dette! Stemmer dette med Bibelen? Jeg mener nei! Jakten på nærværet handler her om å "føle" - ikke om å søke "kunnskap om Gud".

Nærvær:

Jesus har lovet å være med sine disipler alle dager inntil verdens ende.
«Jeg er med dere alle dager inntil denne tidsalders ende» (Matt. 28;20)

Hvorfor søker mange da med alle mulige midler å oppnå et følbart «nærvær»; en jakt etter å føle at «kraften» og «salvesen» er tilstede…?

Bibelen lærer at kraften ligger i evangeliet!
«For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker» (Rom. 1:16)

Den lærer også:
«Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte» (Rom. 10;8).
«I Ham ble også dere, etter at dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse – i Ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med Den Hellige Ånd, løftets Ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av eiendomsfolket, til pris for Hans herlighet» (Ef. 1:14)
«Men i Kristus Jesus er nå dere som før var langt borte, kommet nær ved Kristi blod» (Ef. 2;13).
«Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv?» (1. Kor. 6;19).

La oss søke Guds nærvær i Ordet, der det i sannhet er å finne; hos Ham som selv er Ordet (Joh. 1;14). Dersom vi stadig er på jakt etter noe vi kan «føle», en sanselig «erfaring», står vi i risiko for å fare vill, aldri falle til ro, og i verste fall ende opp med enten et kortvarig sjelisk svermeri, eller fremmede ånder. Fremmede ånder (lysets engel) kan også "føles" gode.

Guds Ord skiller mellom «sjel» (menneskelige følelser), og ånd:
«For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver» (Heb. 4;12)

«Jesus svarte ham: «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og vi skal ha Vår bolig hos ham» (Joh. 14;23).

Vi har fått et testamente, hvor vi svart på hvitt har fått beskjed om hvor løftene om Guds nærvær ligger. Selv om vi ikke «føler» så mye, står testamentet fast dersom vi har overgitt våre liv til Jesus Kristus og vendt oss bort fra verden.

En av måtene falske lærere opptrer på er å ikke forkynne Ordet

«Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning» (2. Tim. 4;2)

Nå er det stadig sjeldnere man kan høre Ordet forkynt på en klar og meningsfull måte - i sin kontekst. Vi kan ofte høre selvhjelps-/motivasjonsforkynnelse med et lite dryss av bibelord tatt ut av sin sammenheng (Selvhjelpsprekener med «en liten smak av Bibel»).

En sann pastors oppgave er å forkynne Ordet!

Folk har vendt seg til eventyr:
«For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret»
De skal vende ørene bort fra å høre sannheten og vende seg til myter». (2. Tim. 4;3-4).

Dersom en preken kan bli bifalt i mange ulike leire; både i New Age-miljøer og i frimurerlosjen, er man på villspor.

Matt 28:18 sier:
«MEG er gitt all makt» (Altså JESUS; ikke oss…)
Vi er kalt til å «gjøre disipler». Disipler er «elever», som skal lære å bli Jesu etterfølgere. «Lær dem å holde alt det JEG (Jesus) har befalt dere».
Hvor skal vi da finne dette som vi skal lære videre? I Ordet!

Oppsøk fellesskap hvor Ordet står i høysetet!

Denne gjennomgangen av en tale av Randy Feldschau kan bl.a. tjene som et eksempel på denne nærværsteologien.

Typiske NAR-begreper er:
«Shift the atmosphere» (et skifte i atmosfæren)
«Step into» (trå inn i – gå inn i)
«The power of presence» (kraften i nærværet)
«Presence – experience» (nærvær – erfaring)
«Presence is thereapautical» (nærværet er terapeutisk)